Det er så mange som skal fortelle deg hvordan krigen skjedde, hvem som gjorde hva, hvem som var bastard osv. Mange har sin egen teori, og de skal få lov til å ha den teorien, jeg innrømmer at jeg har min egen sick little twisted teori. Men om du spør meg for å få et helt ærlig svar, ville jeg ikke trodd på noen.
1. Hvordan skjedde krigen?
Folk var uenige, noen likte hverandre andre hatet hverandre som kan ha medført til at alle hatet hverandre til slutt.
Det var mange som påvirket hverandre til å starte en krig.
Men det var planlagt lenge. Husk det.
2. Hvem gjorde hva?
Mange gjorde alt mulig, det var ikke 1 person som lagde hellvete, det var fler. Navn? Tenker du kanskje.. MANGE sier jeg bare.
3. Hvem var bastard?
ALLE.
Der har du det basically.
Det er også en basic forklaring på en hver krig – ingen kriger er forskjellige fra hverandre.
Det er klart det at denne joguslaviske krigen er mer relatert til meg enn andre kriger, og det er derfor jeg har spesielle og sterke meninger om det. Denne krigen er grunnen til hvorfor jeg aldri har møtt faren min, ikke kjenner til hans side av familien, vet ikke hvordan han ser ut, hvor gammel han er, eller eventuelt hvor gammel han ble. Ja, jeg er en bastard – ikke en bastard som jeg nevner før i teksten som er mer tolket som en drittsekk, men en bastard som ikke har en far.
For å gjøre det enkelt så forteller jeg deg disse faktaene:
- Jeg er Kroater. Mamma er fra et sted ikke så langt unna Nova Gradiska i Slavonia – som alltid har vært Kroatisk. Faren min var fra Zadar, som i dag faktisk er et veldig populært feriested i dag, det ligger i Dalmatia, som har vært et eget “land” før, men ellers under Kroatia. Det vil si at jeg er 100% kroatisk, men at jeg er halvt bondeknøl og halvt sjømann(kvinne)
- Faren min var litt opptatt av heroismen. Hm, lurer på hvor jeg har fått det fra? Kan det føre til at jeg ikke er så stor fan av Serbere mon tro?
- Min mening er at alt er Serberenes feil og at de som var med på hele greia skal bli torturert til døde, fordi de ikke fortjener å dø en død uten at jeg har bestemt deres tortur. (Legg merke til at jeg henviser til de som var med på det, jeg kjenner faktisk noen halvt Serbere og Kroatere jeg liker, feks tremeningen min. Jikes.)
- Husk at det er lettere å hate en annen nasjon enn sin egen når man verdsetter den på det høyeste.
Jeg er langt unna fra å vite alt om denne krigen, men jeg prøver å få tak i mest mulig informasjon – jeg begynte allerede som liten, lite visste jeg at det var en underbevisst måte å få informasjon om noe som var relatert til faren min, men sånn er det nå.
Er det NOE jeg har lært alle disse årene, er det å være skeptisk til all informasjon du finner og det å kryss-sjekke det med moren min er alltid lurt før jeg bruker informasjonen. Moren min vet mye – hun er en historiebok når det gjelder Kroatia, men Kroatisk hisorie kan være tørrere enn knekkebrød så det er ikke alltid like kult å sitte å høre på. Jeg liker heller å finne informasjonen og sjekke det med mamma og igjen da informere andre om at de opplysningene er bullshit. Why not.

Hjemme er alltid best, uansett hva.