Nei da, så da har jeg egentlig kommet til mitt kjære hus, som jeg også kaller leilighet. Altså, jeg føler veldig ofte egentlig at jeg bor på rommet mitt, ikke i huset, fordi jeg tilbringer jo bare tid utenfor rommet mitt når jeg skal ha mat, gå på do, eller evt spørre mamma om ett eller annet. Og, jo, også når jeg skal se på kroatiske serier, fordi jeg ikke har fått kroatisk tv på rommet enda. Kjempe gøy.
Uansett, tenkte jeg skulle skrive litt, eller fortelle litt om da som jeg annser det som, var Drammen. Ja, du har vel kanskje lest overskriften til og med(?) Så da er du kanskje alt inne på det? Nei? Kanskje, ikke det?
Etter en elskverdig film på skolen, også kjent som en veldig dårlig filmatisert versjon av Anne Frank’s Dagbok. Så var jeg igjen i byen med en venninne for å holde henne litt med selvskap.
Vi fant jo selvfølgelig at det var for varmt inne, så vi satte oss ute ved den store fontenen der! Og etter at vi hadde vært der en liten stund greide vi ikke helt å bestemme oss om den gjengen som stod ved siden av bordene/benkene var “glugg glugg” eller *SNIFFFFF*. Altså da enten alkoholikere eller narkomane. Jeg tipper de var alkoholikere, noe som selvfølgelig går ganske hard innpå meg, som fører til at jeg får tårer i øynene *hysj*.
Jeg var ganske kunstnerisk da jeg tok bildene tilfeldig på den måten sant?:D
Jeg syntes liksom ikke at de skal få lov til å stå overalt drita full, det er jo tross alt en lov i dette landet at det er ulovlig å drikke alkohol på offentlige steder og narkotika er jo forbudt i seg selv. Så HVORFOR(?!) skal de få lov til å sitte der og drikke, det er jo like ille som å selge til, og tvinge en mindre årig til å drikke.
Ikke kom her og fortell meg at de er eldre osv at de har jo faktisk lov til å kjøpe alkohol. Ja, de har jo lov til det, men fortsatt så kan de faktisk være mye værre enn en 14-åring som drikker. – Man kan føle seg trakkasert på veldig mange måter, truet, forpliktet til å hjelpe – noe som, som regel ikke fører til noe godt, og mye mer. Ta heller og arrester dem om de står ute på gata og drikker, uansett hvor mange ganger det har blitt. Vi vil jo tross alt at Norge skal bli det beste landet å leve i eller what ever?
For å si det på en annen måte, jeg er kroater. Jeg har vært i Kroatia, MANGE ganger. For å overdive for effektens skyld, la oss si at 90 % av befolkingen der er alkoholikere. SHIT tenker du sikkert da. MEN, det er sjeldent du ser en ligge på gata der hvor vedkommende bor!!! Selv om vedkommende som eventuelt hadde gjort det, har da sikkert endt opp hos noen bekjente for å bli nok edru til å kunne gå hjem selv.
Jeg sier ikke at man automatisk skal gi alkoholikere på gata et hjem, LANGT I FRA, men ta dem inn til arrest til de har blitt edrue. Hjelp dem med å få en jobb som er lett for dem å beholde, og evnt da hjelp dem inn på AA møter hvis det finnes her. HJELP dem. De trenger ikke å minne alle oss andre som har sett så mye stygt skje med en person man elsker mer enn noe annet her i verden på grunn av alkohol.
Ja, jeg tar gjerne en øl en gang i blant ikke misforstå meg, men det finnes en grense. Og jeg syntes ikke at det er rettferdig for dem, eller oss andre at mennesker rundt disse vedkommende skal ha disse negative følelsene frem for dem. Jeg hadde gjerne hjulpet dem, men det går ikke, jeg har prøvd det før.
For nå over et år siden var jeg på City Kino i Drammen, ved billett-lukene der. Og i det jeg møter noen bekjente så kommer det en mann inn som visst nok var veldig nære blind, med peke-stokk og luktet alkohol. Riktig nok så virket det som om denne personen hadde et hjem, fordi han var ren, det bare luktet alkohol av ham.
Han begynner da å skrike der, og begynner å snakke til meg og noen andre som var der med meg. Vi lo jo nesten litt av det dog jeg ikke helt taklet følelsene som foregikk inni meg. Der satt det jo en helt klin gæren mann sammen med oss og snakket om etter eller annet og mye rart. Det endte opp med at ei dame som jobbet der kom bort og fikk roet ham. Og etter det sa til meg at det var det eneste hun kunne gjøre, og fikk lov til. Jeg skjønte jo dette.
Problemet var at mannen måtte ha noe øyedråper, men det kunne jo ikke denne damen hjelpe til med, pga arbeidsvilkår og mye rart. Og i det hun sa det, så så hun på meg. Jeg tenkte jo at dette gikk helt greit, jeg har hjulpet folk før spesielt med skader og jeg kan en del sånt og så videre, så øyedråper er null stess. Men jeg endte opp med å be kompisen min om å gjøre det, og i det han så hendene mine så sa han ja. Jeg brøt rett og slett sammen.
Armene mine skalv, hjertet mitt dunket fortere enn gudene vet (selv om jeg har høyt blod-trykk, trengte det jo ikke å gå så fort), pusten min hevet seg og jeg begynte å se tåke. Og dette er sjeldent en reaksjon som skjer hos folk som arresterer. Eller tar jeg helt feil nå?
Har du en teori som kan hjelpe?
